Det er viktig å forstå hvordan dagens nyhetsunivers påvirkes av geopolitisk press. Store, nasjonale aviser har i bunn og grunn blitt til en ropert for de lokale myndighetene. Myndighetene som styrer landet, selvsagt. All kritikk mot politiske ledere holdes til sarkasme og ironi, mens kritikk av utenlandske ledere som forfølges av visse politiske krefter flommer på.
Dette foregår verden rundt, og begrunner seg i såkalt «social engineering», som løst oversatt betyr manipulasjon av samfunnet. Mennesker trenger en viss kontroll, de trenger veivisere, og politiske eliter har lenge visst hvordan man styrer velgerne i sin retning. Dermed kan ikke medier være frie a priori. Alle medier er partiske, til en viss grad, noen mer enn andre, og noen med nesten usynlig partiskhet. Men den er alltid der, siden alle mennesker har ulike interesser og ambisjoner.
Når internasjonale konflikter er i gang, kommer partiskheten frem meget tydelig. Nyanserte meninger er nesten umulige å finne, og man får kun sett én side av hver sak. Etiske retningslinjer innen journalistikk er kun formelle regler – mange velger å legge disse til side for å beholde jobben. Et smart trekk er å lese to store aviser fra hver side av en internasjonal konflikt, så ligger sannheten et sted på midten av disse.