I januar i 2016 ble verdens største gevinst i et lotteri, nemlig amerikanske Powerball, delt ut. Det enorme beløpet på hele 1,5 milliarder dollar, eller 14 milliarder norske kroner ble vunnet av tre heldige vinnere i USA. Før premien ble delt ut hadde det vært 19 runder med Powerball uten at det sto igjen noen vinnere – og dermed ballet gevinsten på seg og vokste til rekordhøye nivåer.

I 2015 vant en tsjekker hele 753 millioner kroner på Eurojackpot. Han vant den enorme potten helt alene, og det er den største utbetalte premien i Eurojackpot noensinne. Vinnersannsynligheten er så liten som 1:95 millioner per rekke, og derfor svært liten. Likevel er det en heldig person som sitter igjen med enorme gevinster etter å ha spilt lotteri.

Det blir også utbetalt enorme summer på spilleautomater på nettet. I 2011 vant en 20-åring fra Hordaland 92 millioner kroner på Mega Fortune, et spill som også har delt ut den største kasinogevinsten som noensinne har blitt delt ut i verden. Da vant en mann fra Finland hele 130 millioner norske kroner på spilleautomaten.

Det er mye som skjer på skifronten i Norge om dagen. Vi er midt i en spennende sesong med mange, gode idrettsutøvere som har fantastiske muligheter for å hente hjem medaljer og premier. Norge har allerede hatt fantastiske prestasjoner i langrenn, alpint og hopp – og det er fremdeles god tid igjen av sesongen.

Kjetil Jansrud og Henrik Kristoffersen er Norges store håp innen alpint etter at Aksel Lund Svindal ble skadet i januar. Han er ute resten av sesongen, men Jansrud og Kristoffersen er på plass for å briljere. Jansrud har nylig vunnet et utforrenn i Sør-Korea – i den samme bakken hvor det skal kjøres OL i 2018. Kristoffersen er Norges største talent innen slalåm og har herjet i verdenscupen i vinter. Han har vunnet hele seks slalåmrenn – bare i vinter.

I langrenn var Norge den desidert beste nasjonen under årets Tour de Ski. Sammenlagt på herresiden var Martin Johnsrud Sundby den beste, tett etterfulgt av Finn Hågen Krogh og Petter Northug på fjerdeplass. Norge hadde også sjette-, syvende-, åttende-, tiende- og femtendeplass på sammenlagtlisten for gutta. Jentene klarte å få hjem en tredobbelt norsk med Therese Johaug på førsteplass, Ingvild Flugstad Østberg på andre og Heidi Weng på tredje.

Året som gikk var et virkelig stort år innen sport for Norge. I løpet av 2015 var det en rekke store nyheter som preget mediene og deretter store prestasjoner av våre beste idrettsutøvere. Det har også skjedd mye internasjonalt, særlig innen fotball som har vært rystet av korrupsjonsskandaler i FIFA og den russiske dopingskandalen.

Her er imidlertid de største sakene i Norge i 2015:

Håndballjentenes gull i VM. Håndballjentene har vært verdens beste i mange år og har gull i alle mesterskap. I vinter klarte de det igjen og sikret sitt tredje VM-gull, og gjorde store overskrifter i hele den håndballinteresserte verden.

Marit Bjørgen hadde et godt år i 2015 med mange gull, en verdenscupseier og hun sto som vinneren av Tour de Ski. Likevel skapte Bjørgen mest overskrifter ved å kunngjøre at hun skulle bli mamma og måtte ta pause fra 2015–2016-sesongen.

Vi hadde alle store håp om å sende våre norske gutter til EM i fotball i 2016. Det var året når Norge skulle komme direkte med og vinne over alle i kvalifiseringen, men dessverre klarte ikke guttene dette. De tapte playoff-kampen mot Ungarn og får dessverre ikke mulighet til å spille i EM. Det ble likevel en av de største sportsnyhetene i 2015.

Heldigvis har ikke TV-en blitt et fullkomment verktøy for politikerne helt enda. Neida, slaget er ikke tapt. Programutvalget er fortsatt proppfullt av underholdning av ethvert slag og vil få selv de sløveste menneskene til å sette seg opp i sofaen. Her finner man såpeoperaer som aldri ender, man finner musikkprogram og realityshow så det holder samt vanvittige konkurranser som tar pusten fra en.

Liker man endeløse serier, er det bare å finne ut hvilken kanal som sender Hotel Cæsar eller I Gode og Onde Dager. Disse udødelige TV-seriene er enkle å forstå og spennende å følge med på – de har ikke gått så lenge på TV uten grunn.

Foretrekker man derimot noe litt mer actionfylt og ekte, kan man glede seg til nye sesonger av 71 grader nord og Robinson. Helt siden Reality-TV først begynte å bli populært på begynnelsen av 2000-tallet, har vi blitt betatt av å følge med på ekte mennesker i rare situasjoner. Nesten hver fjerde nordmann følger med på Farmen og Jakten på Kjærligheten, mens de unge sjarmørene fra Paradise Hotel ikke er fullt så populære lenger på grunn av den overflødige degraderingen man fikk bevitne i programmet.

Liker man å heie på en vinner, må det en sjanger til. Stjernekamp er et kult program for de som liker musikk, altså norsk musikk. Her vil alle finne sin egen favoritt som de kan stemme frem og opp. De fleste musikerne som er med er allerede ganske kjente artister, så det er spesielt morsomt å se fans gjøre alt de mestrer for at deres favorittlåt blir nominert. Nå som det er mulig å sette litt penger på hvem som vinner underholdningsprogrammet, har det bare blitt heftigere å følge med. Det andre folkekjære programmet er selvsagt Idol, som stadig vekk ser unge stjerner bli født. De aller fleste her i landet har skrudd på TV-en og sett en episode av Idol en gang i livet. Ukjente mennesker fra hele landet tar plass foran dommerne og setter i gang med sin opptreden mens halve landet titter fra sine sofaer. De som kommer til finalen er stjerner allerede og vinneren vil garantert ha et morsomt og fargerikt liv foran seg.

Norsk film har begynt å ta av under den siste tiden. Titter man tilbake på de seneste to-tre årene vil man finne mange heftige filmer til enhver smak.

Norske filmer har utviklet seg utrolig raskt og enkelte har til og med funnet veien til utlandet, der de har blitt belønnet med priser og god kritikk. Det kan i hvert fall sies om Hodejegerne, som slo alle rekorder når den kom ut i 2011. Ikke nok med at filmen ble sett av en halv million mennesker på kino – Hodejegerne vant også Amandaprisen og Folkets Pris på European Film Awards! Ingen norsk film har vunnet den prestisjefulle prisen tidligere – men mer skal det bli!

Samme år som Hodejegerne kom ”Oslo, 31. August”, regissert av Joachim Trier. Filmen ble vist på Cannes Filmfestival og fikk anerkjennelse verden rundt. Året etter kom Tina & Bettina, som heldigvis forble her i landet – ingen i utlandet ble tvunget til å den tåpelige komedien. Derimot så kom Kon-Tiki ut i 2012 og ble den dyreste filmen i Norges historie. Her får man følge Thor Heyerdahl under hans opplevelsesferd på tvers av Stillehavet. Filmen ble nominert til både Oscar og Golden Globe! Den slo rekorden til Max Manus fra 2008 som mest besøkte kinofilm – over en million mennesker så filmen på kino! ‘

Det siste tiåret har man sett en tendens til å skape gangsterfilmer i Norge med Oslo som hovedsakelig tema. Izzat, Uno-filmene og den nyere Tomme Tønner handler aller om et kaotisk liv i hovedstaden. Man har også sett enkelte klassikere komme tilbake til livs. Olsenbanden jr. fikk sin plass på lerret med fem gode familiefilmer og Varg Veum ble til spillefilm i seks deler. Den norske detektiven var spesielt interessant å følge med på – hele Norge har nok fingrene krysset for at flere filmer om detektiv Veum følger.

Når det endelig er klart for neste fotballkamp. Når det endelig er klart for finalen. Når det endelig er OL eller VM. Når den store turneringen er i gang. Da setter vi på TV-en. Vi setter på TV-en fordi det er den letteste måten å følge med på. Fordi vi aldri hadde fått med oss alt action om vi ikke hadde hatt TV-en.

Sport på TV er blant hovedgrunnene til hvorfor forskjellig sport har blitt så populært. Hadde ikke Premier League blitt vist på TV hadde nordmenn neppe hatt noen særlig stor interesse for sporten. Hvem ville ha orket å løpe maraton eller satt ut på jordomseilinger gjennom de farligste hav, om ikke hele verdens TV-skjermer viste alt på direkten? I dag finner man all mulig sport på TV – fotball, basketball, curling og langrenn blandet med biljard, bowling og lengdehopp.

Til og med poker hadde garantert blitt populært om det hadde blitt vist på TV – og ja, poker er en sport, akkurat på grunn av at spillet krever konsentrasjon, ferdighet og sterke muskler til at forme et pokerfjes. Dessverre er ikke pengespillet lovlig i Norge, av en eller annen grunn. Mens folk venter på at lovgivningen skal mykne opp kan man nøye seg med å spille på nettet. Hvis du vil se profesjonelle pokerspiller gjøre det de gjør best og lære noe av det, vises World Series of Poker på en del utenlandske sportskanaler. Spillet kan også ses på nettet.

Det har vært mye snakk om hvem som får rettighetene til å vise forskjellige fotballkamper og OL, men de aller færreste av oss bør gidde å bry seg. Så lenge vi får se de kampene vi vil og følge med på våre helter, er det ingen vits i å bry seg om det er TV2 eller TV3 som slår kloa i rettighetene. Snakker vi fotball, er det aldri verre enn å gå til nærmeste pub for å se laget sitt spille. TV2 og NRK3 er vanligvis gode på sport, men om man skrur på apparatet til feil tid kan man alltid sette på Eurosport eller Viasat Sport om man er heldig nok til å ha kabel-tv. Sport på TV samler gigantiske horder med mennesker. Enkelte finaler i store turneringer og mesterskap blir sett av flere hundre millioner mennesker kloden rundt.

Det er helt vanvittig hvor sosialt og positivt det er å titte på sport på TV. Man vil ut og bevege på seg selv, man vil møte andre som føler seg frelste av sport. Med litt mosjon og en genuin interesse for en viss sport kan man raskt se seg komme i god form og begynne å se på livet litt annerledes. Hvem vil vel se politiske debatter når man kan se Norge slå Brasil?

Norge er en velfungerende stat. En velferdsstat, som vi liker å kalle det. Her har de aller fleste det veldig godt og folk har ikke mye å klage på. Man skulle nesten kunne si at vi ikke behøver politikere og politikk, men enhver stat er avhengig av et velfungerende system. Et slikt system må styres og overvåkes til alle tider.

Selv om vi har Hans Majestet på toppen av hele pyramiden, ser vi kongefamilien oftere på galamiddager og maraton enn i Stortinget. Der holder nemlig de politiske partiene til, alle med hver sin lille del av den store norske fjernkontrollen. Norsk politikk handler ikke om hvem som er dårlig og bra, men om hvem som er best av de bra. Hvem som kommer med de fineste ideene og beviser at han eller hun vil forvalte de felles godene på beste måte. Rikspartiene drar Norge i forskjellige ender, men ingen kan på noen måte gjøre ting verre for folk flest – ting blir bare bedre og bedre.

Høyre og Fremskrittspartiet ligger på høyre del av den politiske skalaen, med sterk vekt på individets frihet og retten til å gjøre det man ønsker. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti hjelper bygda med å ikke bli etterlatt i utviklingen, mens Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartier ligger på venster side av skalaen og representerer felleskapet. Man har også flere mindre partier som De Grønne, men disse baserer seg mest på ideologier som omfatter en begrenset del av samfunnet. Den norske politikken er bygd på respekt og en lutheransk historie. Ingen krangler om nødvendigheten til å jobbe hardt og ikke vise frem sin rikdom – partiene er kun uenige om hvilke områder vi skal utvikle oss mer eller mindre på.

Den store saken som går gjennom nyhetene i dag, og som mest sannsynlig vil fortsette å fenge forsidene i dagene som kommer er rettsaken mot French, og dramaet rundt dette i Kongo. Mer internt er det også en viss mengde bråk i Senterpartiet, som startet etter enkelte uttalelser om at partileder Liv Signe Navarsete burde gå av til fordel for Ola Borten Moe.

Nå tegner mange den sistnevnte som illojal, og det er mulig at vi vil se noen forandringer i Senterpartiet i den nærmeste fremtiden. Det vil også være en stor visningshelg på søndag, med hele 2000 visninger på landsbasis.